Dekningsbidrag, påslag og margin: forskjellen forklart

Dekningsbidrag, dekningsgrad, påslag og margin brukes ofte om hverandre. Men de er ikke det samme, og forskjellen kan utgjøre hele overskuddet ditt. Her er begrepene, og regnestykkene du trenger.

Hva er dekningsbidrag (DB)?

Dekningsbidraget er det en jobb bidrar med til å dekke de faste kostnadene og gi overskudd.

Dekningsbidrag = salgspris − variable kostnader

Variable kostnader er de som kommer fordi du gjør akkurat denne jobben: materialer, underentreprenører, leie av utstyr, og lønn med sosiale kostnader for timene som går med. Faste kostnader, som kontor, verksted og biler, er ikke med. De skal dekkes av summen av dekningsbidragene fra alle jobbene.

Eksempel: Du selger en jobb for 100 000 kr eks. mva. Materialer, UE og lønnskostnader for jobben er til sammen 65 000 kr. Dekningsbidraget er 35 000 kr.

Hva er dekningsgrad (DG)?

Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent av salgsprisen.

DG = DB / salgspris × 100

I eksempelet: 35 000 / 100 000 × 100 = 35 prosent.

Dekningsgraden gjør det lett å sammenligne jobber av ulik størrelse. En liten jobb med 40 prosent DG kan være bedre enn en stor med 15 prosent, selv om den store gir flere kroner.

Hva er forskjellen på påslag og margin?

Når du priser en jobb i kalkylen, legger du noe på kostprisen. Det kan uttrykkes på to måter:

• Påslag er fortjenesten i prosent av kostprisen.
• Margin er fortjenesten i prosent av salgsprisen.

Samme kronebeløp gir to forskjellige prosenter:

	Beløp
Kostpris	80 000 kr
Påslag 25 % (av 80 000)	20 000 kr
Salgspris	100 000 kr
Margin (20 000 / 100 000)	20 %

25 prosent påslag gir 20 prosent margin. Det er samme jobb og samme fortjeneste, bare målt mot ulike tall.

Regn om mellom dem

• Påslag = margin / (1 − margin)
• Margin = påslag / (1 + påslag)

Noen vanlige par:

Påslag	Margin
10 %	9,1 %
20 %	16,7 %
25 %	20,0 %
33,3 %	25,0 %
50 %	33,3 %
100 %	50,0 %

Hvorfor betyr forskjellen noe?

Si at du har regnet ut at bedriften trenger 20 prosent margin for å gå i balanse og tjene litt. Så legger du 20 prosent på kostprisen. Da får du bare 16,7 prosent margin. På en omsetning på 5 millioner kroner utgjør forskjellen omtrent 165 000 kr.

Det samme skjer med rabatter. Gir du 10 prosent rabatt på en jobb med 20 prosent margin, forsvinner halvparten av fortjenesten:

• Salgspris 100 000 kr, kostpris 80 000 kr, fortjeneste 20 000 kr.
• 10 prosent rabatt: salgspris 90 000 kr, kostpris fortsatt 80 000 kr, fortjeneste 10 000 kr.

Rabatten er 10 prosent av prisen, men 50 prosent av fortjenesten.

Bør du ha ulike påslag på ulike poster?

Mange bruker ulike påslag på arbeid, materialer og underentreprenører. Det er helt vanlig, og ofte riktig:

• Arbeid: Påslaget kommer på toppen av timekostnaden, som allerede dekker sosiale og faste kostnader. Se timepris og kostpris.
• Materialer: Påslaget skal dekke innkjøp, håndtering, frakt, svinn og risikoen for reklamasjoner.
• Underentreprenører: Påslaget betaler for koordinering og for at du står ansvarlig for arbeidet overfor kunden.

Til slutt bør du alltid se på hele jobben samlet: Hva blir margin og dekningsbidrag totalt?

Sjekk etter jobben

En kalkyle er en antakelse. Sammenlign den med det som faktisk skjedde: timer brukt, materialer kjøpt, UE-fakturaer. Ble dekningsbidraget som planlagt? Ser du at en type jobb ofte går dårligere enn kalkulert, er det der du bør justere påslaget eller tidsforbruket.

Slik gjør du det i En Plattform

I Kalkulasjonsfaktorer setter du påslag, altså prosent av kostprisen: Fortj. lønn %, Fortj. innkjøp % og UE-påslag %. Oppsummeringen i kalkylen viser derimot fortjenesten i prosent av salgsprisen, altså margin, ved siden av Med fortjeneste. Setter du 25 prosent på alt, viser kalkylen derfor 20 prosent. Timekostnaden i kalkylen inkluderer faste kostnader, så denne prosenten er fortjeneste etter faste kostnader, ikke dekningsgrad. Se slik setter du påslag og fortjeneste i Faktorer, og les om kalkulasjon i En Plattform.