RUH: hvorfor og hvordan melde uønskede hendelser

RUH står for rapport om uønsket hendelse. Det kan være en personskade, en nestenulykke, en farlig situasjon, skade på utstyr eller en miljøhendelse. Hensikten er ikke å finne en syndebukk, men å lære av det som skjedde, slik at det ikke skjer igjen, eller skjer verre neste gang.

Hvorfor melde?

Nestenulykker og farlige situasjoner er varsler om hva som kan gå galt. Blir de meldt og fulgt opp, kan bedriften rette årsaken før noen blir skadet. Blir de ikke meldt, forsvinner kunnskapen.

Hva krever loven når noe skjer?

Arbeidstakeren skal si fra. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstakere straks underrette arbeidsgiver og verneombud, og andre arbeidstakere så langt det trengs, når de blir kjent med feil eller mangler som kan føre til fare for liv eller helse, og de ikke selv kan rette dem. Arbeidstakeren skal også melde fra til arbeidsgiver hvis hen blir skadet i arbeidet, eller får sykdom som hen mener skyldes jobben.

Arbeidsgiver skal registrere. Etter arbeidsmiljøloven § 5-1 skal arbeidsgiver sørge for at alle personskader som skjer under arbeidet, blir registrert. Det samme gjelder sykdommer som antas å skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstilsynet forklarer dette på siden Registrere skader og sykdom.

Alvorlige ulykker skal varsles straks. Etter arbeidsmiljøloven § 5-2 skal arbeidsgiver på raskeste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet hvis en arbeidstaker dør eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke. Varselet skal bekreftes skriftlig, og verneombudet skal ha kopi.

Internkontrollen skal fange det opp. Internkontrollforskriften § 5 krever rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på HMS-kravene. En RUH-rutine er en sentral del av dette. Se Internkontroll i byggebedriften.

Hva skal meldes?

• Personskade: Noen ble skadet, uansett om det førte til fravær eller ikke.
• Nestenulykke: Noe kunne ha skadet noen, men gjorde det ikke. For eksempel en planke som falt ned der noen nettopp hadde stått.
• Farlig situasjon: Et forhold som kan føre til skade hvis det ikke rettes. For eksempel manglende rekkverk eller en ødelagt stige.
• Materiell skade: Skade på maskiner, utstyr eller bygg.
• Miljøhendelse: Utslipp eller søl av olje, kjemikalier eller lignende.

Hva bør en RUH inneholde?

1. Hva skjedde? Kort og konkret beskrivelse.
2. Hvor og når? Sted, dato og klokkeslett.
3. Hvem var involvert, og var det vitner?
4. Hvorfor skjedde det? Se etter årsaken bak, ikke bare det som utløste hendelsen.
5. Hva ble gjort med en gang? Førstehjelp, sperring, stans av arbeid.
6. Hva gjør vi for å hindre at det skjer igjen? Konkrete tiltak med ansvarlig.
7. Hvem er varslet? Leder, verneombud, eventuelt lege.

Ta bilder hvis det er trygt.

Hvordan får du folk til å melde?

• Gjør det lett. Folk melder hvis det går fort på telefonen, rett der de står.
• Ikke straff den som melder. Fokuser på årsaken og tiltakene, ikke på hvem som gjorde feil.
• Gi tilbakemelding. Når folk ser at meldingene fører til endringer, melder de mer.
• Snakk om det. Ta opp hendelsene på byggemøter og i oppstartsmøter.

Hva skjer etter at en RUH er meldt?

En RUH er ikke ferdig når den er skrevet. Leder må vurdere den, sette i verk tiltak og sjekke at de virker. Gå jevnlig gjennom alle hendelsene for å se om de samme farene går igjen. Da kan det være behov for en ny rutine, mer opplæring eller en SJA på bestemte jobber. Se SJA: slik gjør du en sikker jobbanalyse.

Slik gjør du det i En Plattform

Under HMS & Risiko oppretter du en RUH og velger hendelsestype: nestenulykke, personskade, materiell skade, farlig situasjon, miljøhendelse eller annet. Du fyller inn beskrivelse, årsak, skadeomfang, umiddelbare og forebyggende tiltak, og huker av om leder og verneombud er varslet. Se Slik melder du en uønsket hendelse og siden om HMS og internkontroll i En Plattform.